Anna bergman biografi
Anna Bergman was born in Paris, the daughter of a U.S. diplomat, and her childhood was spent in a variety of cities in Europe and Africa.
Anna-Eva Bergman
So when she sings about "faraway places," as she. Gift 1 med billedkunstneren Hans Heinrich Ernst Hartung Selv om hun tilbrakte store deler av sitt liv utenlands, var Anna-Eva Bergman tydelig påvirket av norsk natur. Hennes bilder er nonfigurative, gjerne med utgangspunkt i natur- eller arkitekturformer, og ofte holdt i mørke farger kombinert med skimrende gull- eller sølvglans.
Denne artikkelen er fra bokverket Norsk biografisk leksikon , utgitt — Innholdet i artikkelen er ikke oppdatert siden Se Store norske leksikon: Anna-Eva Bergman for oppdatert informasjon. Anna-Eva Bergman hadde en omskiftelig og problematisk barndom. Like etter at hun ble født i Stockholm, ble foreldrene skilt, og hun flyttet med sin norske mor til Norge.
Mens moren studerte i Tyskland og Storbritannia, ble Anna-Eva først plassert hos morens to søstre i Hardanger, deretter hos morens tredje søster, Sara, og hennes mann, Daniel Tønnessen, først i Fredrikstad, senere i Oslo. Hos disse ble Anna-Eva boende frem til voksen alder, selv om moren etter hvert kom tilbake fra Storbritannia og bosatte seg i Norge. Hun hadde jevnlig kontakt med sin mor, men så aldri sin far.
Ett efterlängtat möte med Anna Bergman
Daniel Tønnessen var yrkesmilitær, men samtidig den første som oppmuntret Anna-Eva til kunstnerisk virksomhet. Året etter begynte hun på Statens Kunstakademi under Axel Revold.
Våren reiste hun til Paris og studerte et par måneder under André Lhote. I Paris møtte hun den tyske maleren Hans Hartung.
Inte pappas flicka
De giftet seg samme år og bosatte seg i Dresden hos Hartungs foreldre, deretter i Frankrike. Deretter fulgte en omflakkende tilværelse med opphold i Norge, Italia og Frankrike. Helbredsgrunner førte til at Anna-Eva Bergman måtte slutte å male, krigen nærmet seg, og sterkt nedbrutt ble hun motvillig skilt fra Hartung i og reiste hjem til Norge.
Ekteskapet ble mindre lykkelig, men tiden i Norge nyttet hun til studier i bl. Disse studiene dannet grunnlaget for hennes videre utvikling som billedkunstner da hun etter krigen gjenopptok sin kunstneriske virksomhet. Hun hadde tidligere fortrinnsvis arbeidet i et figurativt, franskpåvirket formsprog. Nå forenklet og intensiverte hun sitt uttrykk samtidig som hun begynte å anvende gull og sølv i maleriene.
Naturen gjorde et uutslettelig inntrykk og ledet til at hun fra da av med utrolig konsekvens søkte etter et uttrykk som gav ideassosiasjoner til naturen og dens stemninger, og inntrykkene fra denne reisen utgjorde hovedmengden i hennes motivkrets i mange år fremover. Hun ble skilt fra Lange og giftet seg på ny med Hartung. Gjenforeningen ledet til et kunstnersamliv som ytterligere inspirerte Anna-Eva Bergman til å videreutvikle sin høyst personlige stil.
Hun reduserte sin fargebruk, strammet inn uttrykket til ytterste formkonsentrasjon og fulgte konsekvent sin linje mot en geometriserende virkelighetsformulering. Ved hjelp av store, klart avgrensede fargeplan kom hun frem til elementære geometriske former, og sammen med sin enkle fargeskala eksperimenterte hun videre med gull og sølv, kopper og bly.